2014 Haute Route - klassisk rute

Turgjengen 2014: Laila Høivik, Karine Hertzberg, Terje Sundberg, Magne Lund, Kjetil Melvold, Jo Heldaas, Bjørn Lytskjold

Bildeserie fra turen / slide show: KLIKK HER 
GPS-sporet vårt (lett korrigert) finner du HER

 Bjørn, Kjetil, Jo, Laila, Karine, Terje og Magne

Fredag 28. mars
Den store reisedagen for Kjetil, Magne, Terje og meg. Fra Gardermoen med SAS 17:10. (OBS: 550,- for skiene + 50,- for plastpose! Neste gang velger vi Lufthansa, de tar ingenting for ski) via Zürich til Genève kl 21:30. Så skjer det igjen: Bagasje bort. Ryggsekken min kommer ikke. Melder fra på «Lost luggage office». Så ut til forhåndsbestilt transport med www.Alpybus.com og av gårde til Chamonix. Kjøretid 1:15. Pris EUR 25 per hode. Til Chamonix og Chamoniard Volant kl 23:15. Vi finner køyene våre på rommet “Les Drus”. De andre tre i turgjengen, Laila, Karine & Jo, kom i går og sover søtt. Godnatt.

Lørdag 29. mars
Den store ventedagen for meg...Opp kl 07:00. Den trivelige Haute Route-kiwien Roy jeg traff både 2000 og 2005 bor på rommet vårt! Verden er ikke stor. Fjellverden er bitteliten. Ellers: Ingenting nytt om bagasjen. Jeg blir på Chamoniard Volant, de andre tar en handlerunde på by’n. Laila får en ublid start: Pass, kort & penger frastjålet. Superkjedelig. Hun melder tyveriet til politiet, og ringer hjem for å få sendt nødvendige dokument for flyreisen hjem til vår venninne Ilja i Zermatt.
 

Chamoniard Volant, Chamonix 

Kl 11:00 kommer Stéphane, en fransk alpevenn fra i Haute Route-turen fjor. Han skal gå sammen med oss de første dagene. Nå er det han og gjengen som drar kl 12:15 med Taxi Monard www.chamonix.com/taxis-shuttles-and-public-transport,15,en.html, til taubanen i Argentière, mens jeg blir igjen og venter på sekken… De andre skal ta taubanen til Lognan og så gå opp til Refuge d'Argentière og overnatte. Jeg tar en runde på by’n. Lunsj på Möo; Pulled Pork Burger. Knallgodt. Så en øl på Micro-Brasserie de Chamonix like ved der vi bor. Trivelig prat med to engelske karer. Tilbake til Chamoniard Volant. Som vanlig mye hyggelige turfolk der. Bulgarerne Teo & venner. Danske Bjørn Mikkelsen. Skiinstruktøren fra Romania. Genève flyplass ringer og sier at ryggsekken kommer i natt, kl 02:00. Hurra!!!

Søndag 30. mars
Taubane fra Argentière til Grands Montets (3225)
Col des Grands Montets (3225) - Col du Passon (3028) - Col Supérieur du Tour (3288) - Cabane du Trient (3170)
Opp 1150, ned 1100. 11 km

Kl 02:00 kommer ryggsekken min med varetransport fra Genève. Rask sjekk av sekk: Det er pakken min med røykelaks som har skapt trøbbel. Den er fjernet, borte. Sekken har stor klistrelapp: Security Checked… Natten blir vel kort synes jeg, både fordi jeg må opp å ta i mot sekken, og fordi klokken plutselig er skrudd til sommertid.
Frokost kl 06:30. Så med Taxi Monard kl 07:30 til Argentière /Grands Montets-heisen. Lurt å være tidlig ute. Søndag = mye folk og kø. Får plass på bane nummer to helt opp til Grands Montets. Kl 09:00 spenner jeg på meg skiene i skaret nedenfor taubanestasjonen - Col des Grands Montets - så er det pangstart og sure lår ned 'svart løype' til Glacier d’Argentière. Der har jeg avtalt å møte gjengen min. Hurra, der er de. Endelig kan hele gjengen legge i vei på Haute Route Klassisk (HRK).

Oppover mot Col du Passon
  

Denne gangen velger vi en variant av det klassiske sporet. I stedet for Col du Chardonnet vil jeg prøve Col du Passon. Derfor er det først nedover langs nordsiden av breen et stykke, så bratt opp gjennom morenen (stegjern på) før vi sikksakker opp en stor flanke opp til selve skaret. Nedenfor Col du Passon (3028) fører en bratt og trang renne (45 grader) opp til skaret. Her er det på med stegjern og frem med isøksen, og skiene på sekken. 

 

Genepi! Stéphane serverer gode alpeaperitiff

Flott rast på toppen, med utsikt i verdensklassen mot fjellene rundt Glacier d’Argentière. Dette må være blant det mektigste landskapsrommene i Alpene. Alpekaiene - chocard på fransk - får noen ostebiter, mens det strømmer på med folk opp i skaret. Det er søndag og fint alpeturvær. Fra Col du Passon er det en halvbratt bakke ned til Glacier de Tour. Nødvendig å holde til venstre før vi slipper oss ned. Mens skikartet (og nedlastet GPS-spor) sier at ruten videre går via Col du Tour går «alle» spor mot Col Supérieur du Tour (3288). Vi følger sporene! 

På vei til Col Supérieur du Tour (3288) 

Seig kneik opp til skaret Col Supérieur du Tour (3288), men tipptopp turterreng. Fra skaret er det lange fine utforkjøring nedover breen Plateau du Trient. Vi har ikke verdens beste føre. Det tåler vi. Her der det turglæde som gjelder. Nedenfor hytten er det på med fellene og opp den lille kneiken til flotte Cabane du Trient (3170). Klokken er blitt 15:45. Godt med øl, vann og brus. Klokken 19:00 er det klassisk treretters alpehyttemiddag. Superhyggelig kveld med gjengen – og gode Stéphane. Laila betaler mat & opphold for gruppen vår (CHF, kun kontanter). Vertskap: Mélanie & Olivier. Til sengs ca kl 22:00. Gode senger med dyner.

Mandag 31. mars

Etappe 1: Cabane du Trient (3170) – Champex (1460). Opp 50,  ned 1700. 12km.
Etappe 2: Maxitaxi fra Champex til skianlegget Bourg St. Bernard
Etappe 3: På ski: Bourg St. Bernard (1950) til klosteret Grand St. Bernard (2469) Opp 500. 5km.

Etappe 1: Trient - Champex

Etappe 3: Bourg St-Bernard - Grand St-Bernard

 Cabane du Trient (3170) 

Opp til frokost kl 07:00. Drømmevær ute; blå himmel og noen få minusgrader. Stéphane skal hjem igjen i dag. Klokken 08:00 er det au revoir og takk for turen. Fra Cabane du Trient kjører vi nedover Glacier du Trient. Det er masse og god snø i år, så det bratte, oppsprukne brefallet – som jeg hadde gruet meg til  – passerer vi uten problemer. 

 Knirkefritt ned Glacier du Trient
  

På ski bort til foten av snøbakken opp til skaret Col des Ecandies (2796), der det er lagt ut fast tau. Med ski på sekken går vi greit på stegjern opp til skaret. Kort fotoseanse, før vi legger i vei ned dalen Val d’Arpette. 

Laila & Terje i Col des Ecandies (2796) 

Val d’Arpette kan være en fantastisk flott nedkjøring. Denne gangen er snøen OK i starten, bare veldig oppkjørt, men etter hvert blir den hardere og hardere. Til slutt betongsnø. Til å bli hørselsskadd av. Men: Det er skiføre helt ned til bilveien i år, så det blir bare 7-800m på asfalt bort til Champex (1460) og terrassen på Restaurant Au Club Alpin. Klokken er 10:20. Vi har bestilt lunsj kl 12:00. Det er bare å nyte godværet og omgivelsene. Vakkert her i «Lille Canada». Så er det rösti-lunsj på hele gjengen, og noe kaldt i glasset.

Champex: Restaurant Au Club Alpin

Kl 14:00 har vi bestilt taxi videre fra Chamex med Taxi Carron. Pga litt rot (min skyld) bli det Taxi Grand-St-Bernard som kjører oss. Turen fra Champex via Orsières og Val d’Entremont til Bourg St. Bernard tar ca 1 time og koster 140 CHF. Kun kontakt betaling. I både Orsières og Lidde er det minibank.  
Fra Bourg St. Bernard (1950) følger vi det snille dalføret og vinterstengt gamlevei opp til det klosteret Grand St. Bernard (2469). Snaue 2 timer tar turen opp. Klosteret Grand St. Bernard (2469) er et overnattingssted i særklasse. Med munker, nonner, kapell, krypt, museum og mer til. Masse folk her i dag, mye folk på trugetur. Ski & støvler setter vi i den digre skikjelleren. Så får vi velkomst-te, og plass på en av de digre sovesalene. Pledd, knirkete køyesenger og stappfullt. Men dusjene er gode! Flere i gjengen tar en titt på den fine museet. Klokken 19:15 ringes det inn til 3 retters middag. Og til en liten forbønn fra nonnen. Etter mat & vin besøker vi kapellet, og topper det hele med en liten messe nede i krypten. Nye alpevenner i kveld er Marc & Pascal. Vi avslutter dagen med en prat i den store salongen. Så tar vi kvelden. Klokken er tross alt 22:00. Karine betaler mat & opphold for gruppen vår (kun kontanter) til munk Frédéric.

 Grand Saint Bernard-klosteret

Tirsdag 1. april 2014
Ski-etappe 1: Grand St.Bernard (2469) til hovedveien ved Bourg St. Bernard (1950). Ned 550. 5km.
Transportetappe: Maxitaxi fra Bourg St. Bernard til Bourg-St-Pierre (7km)

Ski-etappe 2: Bourg-St-Pierre (1664) – Cabane de Valsorey (3030). Opp 1400. 8km.

Opp til frokosten kl 06:30. Ut og av gårde i det fine været kl 07:30. Fra Grand St. Bernard (2469) kjører vi ned samme ruten som vi kom opp i går, til hovedveien ved Bourg St. Bernard (1950). Bruker ca 30 min på det gode føret. Magne har problem med bindingen. Den er veldig, veldig løs. Ikke bra, dette må fikses før vi kan gå videre. Ski & bindinger er splitter nye, kjøpt og rigget hos Oslo Sportslager. Dårlig reklame. Av sted kl 08:00 fra Bourg St. Bernard med Taxi Grand-St-Bernard, til tettstedet Bourg-St-Pierre (ca 7km/70 CHF), til kiosken på Restaurant Hotel du Cret. Perfekt sted å fylle på med sjokolade, vann eller en baguette. Bindingen til Magne må fikses. Vi får tips om proff hjelp i butikken Cristal Sport nede i Orsières. Laila, Karine, Jo og Terje får den ene GPSen + kart og legger i vei mot neste hytte. 

 Cristal Sport i Orsières kan heldigvis fikse bindinger.

Magne og jeg tar taxi ned til Orsières. Kjetil blir igjen og passer på sekker og utstyr. Hos Cristal Sport i Orsières får Magne super hjelp. «Disse skruene er dradd til altfor hard», sier den bindingskyndige unge herren. På fransk. Oversatt til engelsk av kjæresten. De ødelagte skruehullene blir boret rene, proppet og limt før bindingen festes på nytt. Glade og lettet tar vi taxien opp igjen til Bourg-St-Pierre, Hotel du Cret og Kjetil. Kjøper litt brus & snacks i kiosken. Og er klare for den lange kneiken opp til Cabane de Valsorey kl 11:00.

Opp fra Bourg-St-Pierre. Kjetil & Magne

Det er veldig lite snø oppover dalen Valsorey; vi går helt opp til ca 2100 m.o.h. med skiene på sekken, langs sommerstien. Stort flott landskapsrom vi beveger oss i: Mont Velan høyt opp til høyre og Grand Combin der fremme. Jeg gikk samme ruten i 2005, men da var det tett snøvær og null sikt. Den mest karakteristiske passasjen på veien opp er kløften rundt høyde 2300m. Nedenfra ser kløften helt stengt ut, men dette er normalveien opp. Sporet vi følger videre unngår flott de store moreneryggene. Oppe på en diger steinblokk dra kjensel på noen figurer: Det er resten av gjengen vår som slikker sol i minimal påkledning, og venter på oss. Hurra!

Lite snø oppover Valsorey-dalen

Lang rast under solen: Laila.
 

Mat & drikkepause. Så tar vi fatt på den siste lange, varme kneiken opp på mot sørøstsiden av hytten. Også her oppe i høyden er det lite snø. Klokken er 16:00 når vi glade, halvnakne og kokvarme siger vi inn i «tunet» til utrolige Cabane de Valsorey (3030). 5 timer har gått siden vi startet nede fra veien inkludert den gode pausen. Vi finner et kremsted i hytteveggen, tørker tøy og sko i solen, bestiller kalde drikker. Utrolig å få være på et sted som dette, på en dag som denne. 'Rett der borte' kneiser Mont Blanc (4810). Nærmeste store knatt er vakre Mont Velan (3727). Våre venner Marc og Pascal er her. …mens solen går sin gang.
Middag på Cabane de Valsorey (3030) kl 18:30. Før mørket siger på må vi ut å få med oss aftenslyset, så er det til køys ca 21:30. Heldigvis er ikke hytten stappfull, så vi får litt armslag på soverommet. Men trangt er det her oppe. Jo betaler mat & opphold for gruppen vår (kun kontanter).

 Siste brattbakken opp til Cabane de Valsorey

 Utsikt fra Valsoreyhytten (3030) mot Mont Velan (3727). Lengst bak: Mont Blanc (4810)

Cabane de Vvalsorey (3030)

Onsdag 2. april
Cabane de Valsorey (3030) – Cabane de Chanrion (2462). Opp 950, ned 1500. 15km.
Høyeste punkt: Plateau du Couloir (3640)



Opp til frokost 06:30, alle litt spent på kneiken som venter oss. “This is the crux day on the classic Haute Route. The traverse of the Plateau du Couloir is steep. We need good snow stability and reasonable weather to complete this section.  The slope reaches about 45 degrees at its top” (Cosley & Houston Alpine Guides). Snøforholdene er i alle fall stabile nå. Det relativt magre snødekket er knallhardt. Og det er drømmevær. 
Klokken 07:30 legger vi i vei, som de siste. Føret er hardt, så vi starter med skarejernene på. Ikke langt ovenfor hytten begynner den lange, bratte kneiken. Jeg liker meg ikke særlig godt der vi sikksakker oppover i gamle, isete spor. Sklir jeg ut her, i gortexbuksen min, da sklir jeg laaaangt…  På ca 3380m bytter vi til stegjern og isøks. Herfra er det rett på sak i gode fottrinn opp mot skaret. Dette føles mye tryggere og bedre. Det hadde nok vært vel så greit å gjort å ta på stegjern litt før. Det er en lang og bratt bakke dette. Kommer nok aldri til å bli min favoritt! De siste 100m er de luftigste og bratte, ca 45°. Her må vi gjøre en liten travers for å unngå den noe brattere toppskavlen. Jeg vil ha tausikring. Godt å ha med taukyndig folk. Stor takk, Laila og Kjetil! 

Først på ski, så på stegjern opp til Plateau du Couloir. Laila (ski), Karine (stegjern).

Laila og Kjetil legger ut tau til meg opp til Plateau du Couloir

Vel oppe på Plateau du Couloir (3640) tar vi en kort pause, så er det bratt ned til Glacier du Sonadon. På med fellene igjen og opp en liten kneik til skaret Col du Sonadon (3504). Vindfullt og litt surt nå, fra sør siger det inn et høyt, tynt skydekket. Fra Col du Sonadon (3504) følger en lang utforkjøring ned Glacier du Mont Durand. Vi velger «normalsporet» som begynner ganske rett mot øst, for så å svinge sørover under sprekkeområdet rundt ca 3300, men ovenfor det digre, gufne stupet ved høyde 3200m. 

Vi ser ned mot Col du Sonadon (3504)

Jo slår en telemarksving nedenfor den skumle "balkongen" på Glacier du Mont Durand

Føret er ikke det beste i dag heller, men vi finner noe god snø i nordhellingen under Tête Blanche. Lunsjpausen tar vi i blesten litt lenger nede på breen. Så fortsetter vi langs gamle spor nedover breen og dalen, før vi går over ryggen NØ for Mont Avril. Derfra er det nye bakker – og litt masete føre – ned til elven som kommer fra Glacier d’Otemma. Her nede treffer vi Marc & Pascal, og flere andre fjes vi kjenner igjen fra Valsorey. Dagens siste kneiken krever feller på, ca 150m opp til hytten. Solen er på plass igjen når vi ankommer Cabane de Valsorey (2462), så selv om det blåser litt er livet godt ute på den store terrassen. Nye navn for kvelden: Caroline & Pierre. Tørker utstyr, nyter en øl. Middag 18:30. Så en ekstra flaske vin. Klokken 22:00 er det natten. Bjørn betaler mat & opphold for gruppen vår (kun kontanter).

                                                          Vel fremme på Cabane de Chanrion (2462) Laila & Karine.

Torsdag 3. april
Cabane de Chanrion (2462) – Cabane des Vignettes (3160), via Les Portons. Opp 1150, ned 400. 12km

Opp til frokost kl 07:00. Alle de andre er (som vanlig) av sted allerede.  Været er litt gråere i dag; skyene ligger godt nedpå fjelltoppene. Det blåser fra sør. Etter litt frem og tilbake blir vi enige om å velge bort ruten via Glacier du Brenay og Pigne d’Arolla. I stedet går jeg for Les Portons-varianten.  Klokken 08:00 takker vi pent for oss til det vennlige vertskapet, og legger i vei nordover fra hytten. Ruten er variert og artig, mye «finnavigering» det første stykke bort til den lange kneiken som fører opp til skaret Les Portons. Fra hytten opp til skaret bruker vi ca 3,5 timer. 

Opp rennen mot Les Portons

Nå er det av med fellene igjen før vi kjører forsiktig nordøstover og ned til Glacier d’Otemma, i vind og flatt lys. Terrenget ser 'greit nok ut', men det er noen vindgroper vi absolutt ikke vil havne nedi. Vel nede på Glacier d’Otemma er det på med fellene igjen før vi tar fatt på siste biten mot Cabane des Vignettes. Otemmabreen er flat og ensformig helt opp til Col de Charmotane, mens den siste kneiken sør for hytten - ved 3160 på kartet - er bratt og litt krevende. Fordi føret stadig er hardt klipser vi på skarejern opp brattbakken. Sønnavinden har øket skikkelig på nå. Vi sjangler oss inn døren til vanvittige Cabane des Vignettes (3160), hytten på stupkanten. Klokken er blitt 13:30. På veldrevne Vignettes er det fullt hus. Godt å være her igjen. Vi unner oss en diger röstilunsj og god drikke. Så er det tid for en liten siesta før middagen serveres kl 18:30. Her der det rause porsjoner. Mat nok til alle. Vertskapet Karine og Jean-Michel Bournissen kan dette. Alle er litt spente på værutsiktene, det blåser stadig kraftig der ute. Kl 22:00 er det natt under deilige dyner.
Terje betaler mat & opphold for gruppen vår (kreditkort).

På med fellene på Glacier d'Otemma

    Cabane des Vignettes (3160), hytten på stupet

                                Vindfull ankomst til Vignetteshytten. Kjetil.

Fredag 4. april

Cabane des Vignettes(3160) - Cabane de Bertol (3311) 
Opp 1150,ned 950. 17km. Høyeste punkt: Col de l’Evêque/Biskop-skaret (3392)

 
Opp til frokost kl 05:30. Den kraftige vinden har heldigvis blåst fra seg, og tatt med seg det meste av skyene. Av sted til fots fra Vignettes ca kl 07:00 (som de siste) langs ryggen ut fra hytten. Så videre på ski uten feller ned til breen/Col de Charmotane (3037). Det bratte kneiken sør for hytten passerer noen på ski, noen på stegjern.

Farvel Vignettes. Karine & Jo

Nede på breen prøver noen blåswixen, et sjeldent syn på disse kanter, mens noen foretrekker fellene. Vi har det lange slake brefallet opp Glacier du Mont Collon helt for oss selv, opp til Col de l’Evêque (3392). Tar inn den store utsikten, før vi skal ned i retning Arolla.

 Drømmenedkjøring fra  Col de l’Evêque. Laila.

 

 Det er mange som vil til Cabane du Bertol denne dagen

 Cabane du Bertol (3311) vinner prisen "Mest hårreisende beliggenhet".

Endelig en nedkjøring med god snø, nedover Haute Glacier d’Arolla. Blåis- og sprekkeområdet mellom 3300 og 3100m er fullstendig nedsnødd. Breen er slett og fin hele veien, vi plystrer oss nedover og nordover, til ca 2540 moh. Tid for en matbit, lettere antrekk. Og feller. Nå skal vi opp igjen (ca 750 høydemeter) til Bertol-hytten. Massevis med folk som vil til fjells denne fredagen. Mens de fleste andre går pent og pyntelig på rekke velger vår gjeng et noe mer spredt opplegg. Siste biten opp til skaret Col de Bertol (3268) er den bratteste, men snøen er så god at vi slipper å ta på skarejern. Vanvittige Cabane de Bertol har vi sett lenge. Nå står vi rett under det digre spiret den er bygget på, et reir som kneiser høyt oppe over oss. Vi parkerer skiene nede ved skaret, før vi unner oss en fotoøkt i godværet. Så vi klatrer opp den lange stålstigen til Cabane de Bertol (3311). 

                                                                            Röstilunsj på Bertol

Like fascinerende hver gang hvor normalt livet er her på fjellspiret straks vi kommer oss i hus. Hyttesjef Anne-Marie Dolivet hilsen glad «velkommen tilbake». Vi kvitterer med å bestille rösti-lunsj, øl, cola og vann. Så en liten siesta før vi benker oss til første bordsetningen kl 18:30. Stappfull kåk i kveld. Mye hyggelige folk. Mange nasjonaliteter. Mange skal videre til Zermatt, som oss. Andre skal ned til Arolla. Magne betaler mat & opphold for gruppen vår (kun kontanter). Som vanlig er det natt kl 22:00.

Lørdag 5. april

Cabane de Bertol (3311) – Zermatt (1600) Opp 450, ned 2000. 25km.

Opp til frokost kl 06:00. Ute er det grauttjukk skodde. De fleste gruppene er for lengst ferdig med frokost, fiks ferdig påkledde, men ingen vil av sted ut i tåkehavet. Vi er ferdige med mat og stell ca 07:00. Da er det blitt mer bevegelse i gjengen. Tåken er tett, tett. Vi fyrer opp GPSen og klatrer ned stålstigen til skiene 07:45. Begynner uten feller sørøstover Glacier du Mont Miné til vi er på 3200m. Herfra stiger vi sakte oppover i tåkeheimen, godt hjulpet av 2012-GPSsporet

 Tåken er tjukk som graut når vi forlater Cabane du Bertol (3311)

mitt. Sikten er null komma null. Halvveis opp breen ser vi noe der fremme i tåkeheimen. Det en gruppe som snur. Like etter møter vi en til. Og en til: «Visibility is too poor. No helicopter can save us if we get problems. You should turn too!» Vi svarer at dette har vi rimelig god kontroll på. At vi har div. utstyr i sekken. At vi har spisskompetanse på snøhule. Og at jeg gått strekningen 3 ganger før i tåke. Pluss et par ganger i sol. «We turn. Your are crazy. Bon journeée!» 

 Nyttig tåkeprat på Glacier du Mont Miné

Og: Vi får det til, nesten helt etter planen. Jeg klarer å misse litt på GPS-sporet når vi runder nord for Tête Blanche, men vi kommer oss inn på ruten igjen uten dramatikk. Så får vi skikkelig lønn for innsatsen: Tåken og skyene letter. Først over Dent d'Hérens (4171m), så sjefen selv: Matterhorn (4478). Plutselig står vi i solskinnet og har det veldig, veldig bra. Glade for at vi hadde mye god tåkeprat. At vi gjorde det vi gjorde: Ikke snudde!

 Det klarner opp rett før vi kommer ned til Col de Valpelline. Matterhorn har fortsatt hatten på.

 Lunsj i solen på Stockjigletscher 

 Mektig lanskap nede på Tiefmattengletscher 

Fra Col de Valpelline (3557) er det «verdens lengste» bakke ned mektige Stockjigletscher til Zermatt. Mye snø gjør breen bedre enn vanlig her oppe. Vi tar det piano gjennom sprekkeområdet rundt 3500m. Litt lengre nede tar vi en rast i solen, mens Matterhorn tar av og på skydotthatten. Godt føre langt nedover breen. Nede ved kote 3100m holder vi øye med brefallet over oss. Her har det gått mange isras. Nede på Tiefmattengletscher blir det kokvarm. Tid for teknisk stopp: På med noe mer sommerlig… Så suser på herlig føre vi ned og ut av breen, ned gjennom lerkeskogen til vi møter grusveien

Diger lunsj på Stafelalp 2200. Laila

nær Stafel. Med skiene på nakken og går veien opp til Restaurant Stafelalp 2200. Klokken er 13:00. Perfekt tid, sted og vær for en kraftig lunsj på terrassen. Fra Stafelalp følger vi slalåmløyper via Furi helt ned til Zermatt (1600). Så er det sjarmøretappen til fots gjennom turistbomben Zermatt. Det er en meget fornøyd gjeng som ankommer Zermatt Youth Hostel kl 15:00. Innsjekking kl 16:00 av min gode Zermatt-kontakt & venn Ilja. Dusj. Shopping. En liten lur. Så rusler vi sammen med Ilja for å feire «siste kveld med gjengen» på Restaurant Post. Glade og mette hjem før midnatt.  

Søndag 6. april
Bonusdag. Hjemreisedag.
Klein Matterhorn (3817) – Breithorn (4164) – Zermatt (1600) Opp 350m, ned 2500m.

Tåke og grått ute når vi står opp til frokost kl 07:00, men værmeldingen er god. Det ender med at 6 av 7 er lystne på bonustur til Breithorn. 07:45 siger vi avsted i klassisk Zermatt-el-taxi til taubanesentralen, på plass i god tid før anlegget starter. Taubanen tar oss opp, opp, opp gjennom skoddeheimen. Opp til solskinn, blåblå himmel og Klein Matterhorn (3817). Kl 09:30 er vi klare for skitur, med kurs for Breithorn. Et par andre grupper er også på vei, men i dag er vi faktisk blant de første. Småhardt føre, kjekt med skarejern opp den bratte delen av flanken opp til toppen. Turen går kjapt. Vi begynner å takle høyden godt nå. Vi er rett og slett så spreke! Kl 10:45 er vi på stilige, luftige Breithorn (4164). I solskinnet. Rundskuet er pepret med 4000-meter topper. Høyeste topp i Sveits er blant de nærmeste: Monte Rosa (4634).

Glade fjellfruer klare for Breithorn. Karine & Laila

 På vei mot Breithorn

Alpeguide Jacky med følge på vei til topps. Breithorn (4164)

Breithorn (4164) byr på alpemåltid av ypperste klasse. Laila anretter det hele.

Rett bak oss kommer en gjeng jeg drar kjensel på fra Bertol: Og fra dagen i tåkeheimen. Det er den siste gjengen vi traff i skodden, dem vi snakket med. Den stilige, eldre, firskårne guiden kjenner meg plutselig igjen. Han smiler fra øre til øre mens har kommer sigende oppover rett mot meg. Så rekker han frem en hånd og sier: «What is your name?» Jeg svarer og smiler tilbake. «Very well done!», sier han. «My name is Jacky.» Et stort, lite øyeblikk!

Ned fra Breithorn, på vei hjem... Castor i bakgrunnen.

Farvel Sveits, farvel Matterhorn (4478). Karina på vei mot Zermatt.

Vi skal dessverre hjem i dag. Vi skal rekke både tog og fly. Vi må dessverre ned fra fjellet. Kl 11:00 setter vi av sted fra Breithorn (4164), hele veien ned til Zermatt (1600). Det går så det suser. 12:30 sitter vi en den lille mikkemus-el-taxi på vei til Zermatt Youth Hostel for å få oss en rask dusj, og hente resten av turutstyret.
Det ble en knakende god bonusdag.

 
Tog fra Zermatt kl 13:39 via Visp til Zürich 17:16. Togtider: www.SBB.ch.
Med AirBerlin fra Zürich kl 19:20 via Berlin til Gardermoen 23:00.

 

- Tusen takk for oss Sveits og alpefjell
- Tusen, tusen takk Laila, Karine, Kjetil, Jo, Magne og Terje for en tur i toppklasse!!!