2011 Haute Route med start fra Saas-Fee og italiensk vri

Ruten: Saas-Fee - Britanniahütte - Monte Rosa Hütte - Signalkuppe/Capanna Margherita (4554) - Rifugio Mantova - Vincentpiramid (4215) - Staffal. Taxi. Breuil-Cervinia. Taubane. Rifugio Cervino - Schönbielhütte - Rifugio Nacamuli - Cabane du Bertol - Zermatt. Bonustur: Breithorn. 8.-17. april 2011

Slide show/Bilder finner du HER

GPS-spor fra turen finner du HER

Haute Route med start fra Saas-Fee, og italiensk vri

Turgjengen på Tête de Valpelline (3799): 
Hege Eiken Hartveit, Kjetil Alfarnes, Gunnar Sander, Cecilie Schjerven, Rune Rønvik  Bjørn Lytskjold. I bakgrunnen kneiser Matterhorn (4478).

Fredag 8. april 2011
Alle unntatt Cecilie møtes på Gardermoen. Vi skal til Genève med SAS kl 15:25 via København. Avgårde etter ruten. Mye vind på Kastrup gjør at vi blir stående der en stund. Fremme i Genève ca kl 20:30, vel en time forsinket. All bagasjen vår kommer som den skal. Eneste lille problemet er at Bjørn sin plastpose med røykelaks har sprukket... I bunn av sekken skvulper det av deilig, feit fiskeolje. Heldigvis har klærne gått klar, men støvler og selve sekken lukket, oser røykelaks. Planen er å kjøpe litt mat og drikke før vi tar toget videre til Visp, men pga forsinkelse er både Migros (mat) og vinbutikken er stengt.

Kjetil ordner opp, så når toget siger ut fra stasjonen kl 21:27 har vi både pizza og cola. Fremme i Visp ca 23:50. Rusler over gaten til Hotel Elite http://www.hotel-elite-viap.ch/ og sjekker inn. Et par øl blir det tid til rett oppe i gaten før natten siger på.

Lørdag 9. april 2011
Frokost på Hotel Elite kl 08:00. Så siste finpakkingen før vi går ut til maxitaxien vi har bestilt til kl 09:00 (Taxi Zerzuben: + 41 (0)27 948 04 80) Trivelige Lilly er sjåfør. Snakker stort sett tysk, men det har vi jo prøvd før med hell. Keine Angst! Fremme i Saas Fee kl 09:30. Turen koster CHF 140,-  Byen er stengt for vanlige biler. Vi skal til taubanen innerst i dalen. Kunne tatt en el-taxi, men vi går gjennom den lille og vakre byen. Med taubane til fjells kl 10:30, opp til Felskinn. Klare med ski på beina kl 10:45. Været er helt perfekt. Føret er betong. Fra Felskinn-stasjonen (2989) kjører vi ned til Egginerjoch-trekket (2799) som vi tar opp til selve passet, 3021m. Følger slalåmløypen bort til vårt første overnattingssted, Britanniahütte (3030m). SAC (Schweizischer Alpen Club) eier hytten som har en superduper betjening som vi kjenner godt etterhvert: Frauen Power Team. Sjefen heter Iris Supersaxo, mens vår heltinne er Marianne Wyrsch.

Hjemmesiden til hytten: www. britannia.ch 

Marianne gir oss drømmemottakelse. Vi setter oss i solveggen og bestiller både kaffe, kake og øl (eller Humpe som de sier her). Norwegische Humpe Team er i gang. Vi overrekker noen gaver: Røykelaks, akevitt og et fint bilde damene kan ha på kjøleskapet på hytten... Og der dukker jammen den siste - eller første - i turfølget opp: Cecilie Schjerven. Hun kom hit i går med tog og taubane fra Frankfurt.

Dagens turmål er Fluchthorn (3795m). Vi er nok litt seint ute etter sveitsisk standard, legger i vei 12:30. Turen går stort sett i kjent terreng, opp Allalingletscher. Lang og seig og varm. Med en fantastisk fjellverden rundt oss. Men, vi har ikke gått lenge før vi får skikkelig kjeft av en eldre guide på vei nedover. "Hvor skal dere? Dere er altfor seint ute, breen er farlig nå. Dere må snu", freser han. At Hege, blond og fager, ikke husker navnet på toppen vi skal til gjør det ikke bedre. Vi sier "Alf Iversen" (= auf wiedersehen) og synes fyren bare er uhøflig. Vi sjekker snøen med spadene våre. 5 cm under overflaten er snøen pudderkald og fin. Breen er like trygg nå som tidlig på morgenen.

Seige lange sikksakkspor oppover mot toppen. Vi merker at vi ikke er vandt til høyden. Kunsten er å gå sakte nok. Klokken 16:30 er vi på toppen. Stegjernene kom godt til nytte siste stykket, der var det polert blåis. Så ned og hjem igjen til vår kjære hytte. Artige utforkjøringer, selv om snøen er litt småskarete og vanskelig innimellom. Inn på "tunet" kl 18:00. En runde med Humpe & godt humør, før middagen serveres kl 19:00. Fullt hus i kveld.

Det er helg og topp fjellvær. Vi avslutter dagen ute, på trappen med Marianne. Til sengs ca kl 23:00.

Søndag 10. april 2011
Opp kl 05:00. Her skal ingen si at vi ikke tilpasser oss lokal skikk. Frokost 05:15. Vi tar det pent og rolig mens hytten tømmes for folk. De aller fleste er avsted lenge før seks. Ute er det et nydelig vær. Vi skal si ha det til Marianne, og hun skal ikke opp før klokken syv. Tar en liten tur opp på knausen øst for hytten, Klein Allalin (3070). Fint sted å ta bilder av Britanniahütte.

Så er det tid for stor, varm avskjed med flotte Marianne, med løfter om å komme tilbake snart, bli lenger. Kl 07:15 siger ut og ned den første isete bakken. Dagens mål er Monte Rosahütte. Dit er det ganske langt. Pent og forsiktig opp Allalingletscher igjen. Legger inn små pauser, vi merker at høyden og sekk krever sitt.

Dagens første kneik er opp til Adlerpass (3789). Alle pent på plass i passet klokken 11:15. Fire timer brukte vi opp hit. Mot vest er det en gigantisk utsikt der Matterhorn stjeler oppmerksomheten først. Mer mot sør kjenner vi igjen Monte Rosa og Liskamm. Vestsiden av Adlerpass - ned mot Adlergletscher - er det bratt så det holder. Cecilie og Kjetil kjører ned på ski, vi andre tar på stegjern og går første biten til fots. Lengre nede slaker breen ut.

På med skiene alle mann, nydelig nedover mot neste store bre, Findelgletscher. Et diger bløtsnøras blokkerer litt for siste del av passasjen ned til den store breen. Vi må av med skiene igjen for å komme forbi. Vel nede på Findelgletscher er det tid for lunsj. Vindstille og livsfarlig sol. Men du verden så godt.

Så følger en seig, monoton kneik opp mot Stockhornpass. Den ser ganske uskyldig ut, men suger krefter. Godt med en ny, liten rast vel oppe i Stockhornpass (3387). Her tar vi av fellene og har en herlig, uendelig utforkjøring ganske rett sørover. Breen heter Gornergletscher. Opp til venstre har vi mektige Monte Rosa (vår venn fra 2008!). Foran oss er horisonten full av Matterhorn, Breithorn, Castor, Pollux, Liskamm...

Nå vi nærmer oss fjellveggen sør for Gornergletscher peiler vi oss inn på sporene som kommer fra Monte Rosahütte. Passasjen her er kun mulig på et sted, med faste tau lagt ut. Vi har vært her før, været er tipp topp.

Alt går knirkefritt rundt fjellknatten, og nå ser vi Monte Rosahytten like der borte, nær Grenzgletscher. Den ser ut som et romskip.

Designet ved arkitekthøyskolen i Zürich, bygget så den er selvforsynt med energi. Vi vet den inneholder mye annet godt også. Det må de frakte opp med helikopter. Glade og møre inn på terrassen kl 17:00. Vi har vært underveis i ti timer. Hurra for stilige Monte Rosahütte (2883). Rune, som har kjørt i forveien, har allerede bestilt øl - 6 stück Humpen - til oss.
 

Vi krydrer det hele med knekkebrød og røykelaks. Tross at sekken min oser av laks smaker det stadig helt greit... Middag kl 18:30. Vin har de også. Hytten er full av folk. Ute går solen ned bak Matterhorn. Vi har det aldeles flott. Til køys ca 22:00.

Mandag 11. april 2011
Opp kl 06:30. Vi har satt oss opp på 7-frokosten. Det andre valget var 04:30... Ikke noe for oss i dag, den er først og fremst ment for dem som skal til topps på Monte Rosa/Dufourspitze, høyeste fjellet i Sveits.

Vårt mål for dagen er italienske Rifugio Mantova som ligger SSØ for Monte Rosahütte. Nydelig vær i dag også, og velkjent betonghard morgensnø. Klokken er 08:30. Vi smetter på skarejernene og legger i vei sørover og oppover Grenzgletscher. Turen starter på 2883m, høyeste passet vi skal over er 4246m. Det er nesten 1400 meter med stigning, så det er bare å ta det pent og pyntelig. Breen oppover er stort sett grei. Vi følger spor som holder til venstre oppover, nærmest Monte Rosa-massivet. På ca 3600 bytter vi - alle utenom Rune - ski med stegjern og tau for å passere et oppsprukket område.

En utrolig mektig dal vi følger. Grenzgletscher danner den spennende dalbunnen, til venstre der oppe aner vi Monte Rosa (4634), til høyre den enorme veggen til Liskamm (4479). Gunnar blir slått ut av høyden i dag. Vi må laste om mye av sakene hans for å komme videre. I tillegg til høyden som alle merker er det blitt stekende varmt. Skulle kanskje ha stått opp tidlig likevel... En flott tur oppover, men krevende. Ca kl 16:00 er alle nesten oppe ved grenseskaret, ved høydekurve 4200m.

Gunnar, Cecilie og Hege legger kursen rett mot Rifugio Mantova, via passet på 4246m like ved Ludwigshöhe. Kjetil, Rune og Bjørn parkerer sekkene og legger i vei mot eksotiske Rifugio Margherita. Sjekk http://www.rifugimonterosa.it  Ingen andre hytter i Europa ligger høyere, 4554m. Vær og føret er drømmeaktig høyfjellsflott. Skarpt luft og skarpere snø. Men det er noen seige kneiker. Siste biten går vi til fots med stegjern. Fremme ved Rifugio Margherita (4554) kl 17:30.

En vanvittig hytte, med en vanvittig plassering. Ikke til å tro. Kjetil går rett i krampelatter etter å ha kikket over kanten til gigastupet mot sørøst. Skikkelig magesug. Vi er på 4554, Alagna der nede ligger på 1200. Ut fra hytten kommer tre stykker som skal overnatte i høyden: Markus, Johanna & Stefan. Markus byr på te med sukker, masse te med sukker. Dette er akkurat det som skal til for å få opp dampen igjen. Vi var ganske tomme nå. Så er det omvisning og fjellprat. Inne er det 12 senger med ulltepper, gasskomfyr, ryddig og rent. Vi utveksler epostadresser og skulle gjerne blitt her oppe i natt. Men: Vi skal til Rifugio Mantova og resten av turfølget. I tillegg har vi en avtale der med Fabrizio, hyttevakten vi traff på Rifugio Nacamuli i 2008. Avsted fra Rifugio Margherita kl 18:00. Hardt føre nå, særlig fra passet ved Ludwigshöhe og nedover til hytten.

I tillegg er det veldig oppkjørt og kulete. Slitne og glade ned til Rifugio Mantova (3535m) kl 19:30. Har tross alt vært underveis i 11 timer. Adresse til hytten: www.rifugiomantova.it  De andre er godt i gang med middagen. Kontakt med Fabrizio og vennene hans er opprettet.

Veldig godt å være i hus. Fabrizio får akevitt og litt laks. Bjørn får kart over Dolomittene og italiensk spekekjøtt. Trøtte og slitne og solsvidde i seng kl 22:00.

Tirsdag 12. april 2011
Rifugio Mantova (3535m). Opp kl 06:30. I dag skal vi på tur med Fabrizio og hans venner.

Typisk italiensk frokost, dvs nesten ingen ting. Men vi kjøper litt ekstra og er klar for tur, tross lett (?) solsvidde fjes og hovne lepper. Gunnar bestemmer seg får å dra ned i dalen med en gang, pleie høydesyken sin. Hege vil bli på hytten og vente til vi er tilbake fra fjelltur.

Kjetil, Rune, Cecilie og Bjørn legger i vei med de seks italienerne. Klokken er 08:00. Dagens mål heter Vincentpiramid (4215). Kaldt og blåsende i dag, med skyer som dekker til de høyeste toppene. Ikke mye prating på vei oppover, vi har nok med å holde varmen og spare pust. Etter en liten "rådslagning" ovenfor nabohytten vi går forbi, Rifugio Gnifetti (3625), snur Cecilie sammen med Fabrizio og hans venner. Rune, Kjetil og Bjørn siger videre i blesten mot Vincentpiramid. På toppen ca kl 10:15.

Stadig litt småsurt, men mindre vind på toppen. I tillegg klarner det opp. Ned igjen på hardt føre, er på Rifugio Mantova ca 11:00. Nå er det på tide med litt norsk snacks.

Vi byr på knekkebrød og laks, før vi alle kjører ned mot Staffal i Val di Gressoney. Avsted 12:15. Artige utforkjøringer i et fantastisk landskap. Skjønner at dette er et populært skiområdet.

Det kryr da også av kjente stedsnavn for skifolk her: Rett øst for oss ligger Alagna, i vest ligger Champoluc, Valtournenche og Cervinia. Vi er nede i Staffal kl 13:30. Krasjlander på Bar Walser Tal som der skiløypen slutter. Kjøper litt mat og mye øl og har det stas sammen med våre italienske venner. Fabrizio-gjengen skal hjem til Torino. Kjører ca kl 15:00. Vi har god tid. Taxien vår kommer kl 16:00 og kjører oss til Cervina.

Ca 1,5 time tar de 9 milene. Prisen har vi fått på forhånd: EUR 220,- (http://www.cervinia-taxi.it)
I Cervina har vi bestilt rom på Hostellerie des Guides, et sted som vår franske fjellguidevenn Bruno har anbefalt. Stedet skuffer ikke, det er et makeløst lite hotell. Stedet er proppfullt av bilder og gjenstander fra hele verden, ikke minst i polare strøk. Sjekk på http://www.desguides.it Vi starter kvelden med noen glass i baren, prosecco kan nevnes. Middag spiser vi rett nede i gaten på Maison de Saussure (+39 (0166) 948259). I seng før midnatt.

Onsdag 13. april 2011
Hostellerie des Guides, Cervinia (2000m). I dag er det sein frokost, ikke før 07:30. Vi må uansett vente til heisene opp mot Rifugio Teodulo (nedenfor Breithorn) åpner.

Målet vår for dagen er sveitsiske Schönbielhütte som ligger i dalen nord for Matterhorn. Vi er på plass ved taubanen kl 09:00, men det blåser tydeligvis godt i høyden. Alle heiser står. Vi holder et lite råd, men finner ut at det er lite annet å gjøre enn å vente. Det blir for langt å gå på ski hele veien. Heldigvis løser det hele seg. Først begynner de nederste heisene å gå, nok til at vi kommer oss i lunsj-posisjon på midtstasjonen Plan Maison. Og 11:30 åpner de heisene helt til topps. Hurra, hurra! Nå klarer vi å holde planen og bestillingene våre videre. Kl 12:15 siger vi ut fra øvre stasjon, litt ovenfor Rifugio Teodulo (3317) der vi bodde i 2008. Rett ved stasjonen ligger en annen hytte vi må prøve en gang: Rifugio Guide del Cervino (3480). 

Vi suser nedover i skianlegget før vi svinger vestover og rundt bresystemene som ligger øst for Matterhorn; Oberer Theodulgletscher og Furgggletscher (ja, det er lov med tre g'er etterhverandre på tysk). Vi skal bort og ned til Hirli (2775) før vi skal runde Matterhorn og setter kursen mot Schönbielhütte. Vind og litt snø har laget et herlig føre. Går så det suser med litt pudder under skiene.

Ved Hirli er det ned den bratte og isete slalåmløypen, så nedover fine koller, gjennom litt lerketreskog og ned til moreneområdet foran Zmuttgletscher. Vi var redd for råtten snø såpass lavt (2200m), men vind og nysnø gjør at føret er supert. Nå skal vi opp til Schönbielhütte. Rune, Kjetil og Gunnar velger løypen opp Zmuttgletscher til hytten, Cecilie, Hege og Bjørn følger sommerløypen i morenen nord for breen. Fine snøforhold både på breen og på morenen.

Hadde det ikke vært for en litt tidkrevende fotoseanse hos "morene-gjengen" hadde vi vel kommet frem omtrent samtidig. Vel fremme på Schönbielhütte (2694) kl 17:30. Masse folk på hytten, vi blir varmt tatt i mot av hyttesjefen Yolanda Biner - som husker Bjørn fra høsttur i 2010 - og hennes hjelper Helen. Middag kl 18:30. Kjetil hjelper til på kjøkkenet. Vi er så greie så. Et lite glass etter maten, men kl 21:30 er vi alle i seng. Det tar på dette turlivet!

Torsdag 14. april 2011
Schönbielhütte (2694). Opp kl 06:00. Vi har en lang og tung dag foran oss, vi skal til italienske Rifugio Nacamuli.

Ute er det grått og det snør lett, sikten er halvdårlig. Men vi kjenner området ganske godt, vi begynner å bli inngåtte og vi har GPS med kart og ruten vi skal følge. Spiser frokost i en ganske så tom hytte, så avsted ut i det lette snøværet kl 07:15. Tross veldig lite snø i området i år går det greit å komme ned morenen vest for hytten, og så ned til ca høyde 2520m på Zmuttgletscher. Herfra mot SV rundt foten av Stockji, så oppover det enorme bresystemet.

Greit føre, men ikke de store utsynene oppover Stockjigletscher. Vi følger gamle spor og sjekker med GPSen, ikke noen vanskeligheter med navigeringen. Mange pauser hjelper på. Men du verden så langt det er opp til passet. Fremme og oppe i Col de Valpelline (3557) kl 12:30. Her møter vi de første gruppene som går Haute Route normalveien. Vi går den tross alt på vrangen, og med italiensk vi. Kort prat med en hyggelig tsjekkisk gruppe før vi suser ned Haut Glacier de Tsa de Tsan. Lunsjpause i snøværet. Så videre opp mot Col du Mont Brulé (3213). Nå er sikten veldig dårlig, i tillegg har GPSen plutselig takket for seg: Nekter å ta i mot satellittsignal. Dårlig gjort, den hadde vært veldig grei å hatt nå. Vi fisker opp kart, kompass og høydemåler. De fleste kjører på ski ned den bratte kneiken fra Col du Mont Brulé. Bare Bjørn tar den til fots. Vel nede på Haut Glacier d'Arolla er det lang, lang rekke og intens navigering på gamlemåten. Nedover første del finner vi sporet etter dem via har møtt i dag, men nede ved foten av La Vierge (Jomfruen) forsvinner de.

Vi navigerer videre i totalt blindeføre, heldigvis har vi de bratte fjellsidene rundt som styrer oss. Treffer blink på passet vi skal over, Col Collon (3074). Blinken er et kors som er reist midt i passet. Så er det av med fellene og sige sakte over på den italienske siden. Hurra, tåken letter fra sør. Plutselig er det god sikt, der borte og nede ser vi et kjærkomment syn: Rifugio Nacamuli.

Fine bakker ned til hytten, kun en liten gåkneik opp til slutt. Fremme kl 17:00. Det ble tett på 10 timer underveis i dag også. Rifugio Nacamuli (2830) www.rifugionacamuli.com
Middag kl 19:00, hyggelig kveld med mye folk i huset. Vi snakker mest med en gjeng godt voksne, spanjoler.

Fredag 15. april 2011
Kl 06:00 er det opp og morgen på Rifugio Nacamuli (2830m), og ned til italiensk frokost. Ikke mye å gå på for en norsk kropp. Vi har tatt våre forholdsregler. Kvelden før bestilte vi store mengder ekstramat til turen i dag.

Dagens mål er sveitsiske Cabane du Bertol. Sammen med spanjolene er vi siste gruppe av gårde, klokken er ca 07:30. Nå er det opp igjen den lange og ganske bratte bakken til Col Collon (3074).  Kjekt med skarejern, det er hardt under det lille laget av pudder. Oppe i skaret klokken 09:00.

Så får vi en uforglemmelig utforkjøring nedover Haut Glacier d'Arolla. Deiligste pudder er premien etter gårsdagens snøfall og kronglete navigering. Kjører helt ned til ca 2520m før vi legger på fellene og begynner på den lange kneiken opp til Cabane du Bertol.

Nydelig vær, fantastisk terreng, drømmeføre. Og vi har god tid til å nyte herligheten. Kjetil får til og med lagt inn en ekstra telemarkkjørerunde fra hytteskaret og laaaangt ned i bakken. Så er vi oppe ved hytten, eller rettere sagt foten av hytten. Maken til plassering av hus finnes ikke.

Hytten er tredd ned på en gigantisk fjellknatt, en 50m høy fastboltet stålstige er eneste veien inn og opp. Cabane du Bertol (3310m), sjekk http://www.cas-neuchatel.ch/cabanes/detail.aspx?cabane=2   Inn døren kl 14:00. God tid til en siesta, så litt kake, kaffe eller øl før det er middag. Middagen serveres kl 18:00 av myndige Anne-Marie Dolivet og hennes mann. Det krever sin dame å holde styr på et hus som dette.

Nabobordet legger sin elsk på grolla til dessert (blanding av kaffe og grappa). De er så overbegeistret for grolla at de kjøper til oss også. Det blir en såpass lystig aften at Anne-Marie må ringe med husklokken flere ganger. Til slutt truer hun med å slå av alt lys. Sånn er det når sjefen styrer aggregatet. Vi tar kvelden i rimelig tid. Ute snør det lett.

Lørdag 16. april 2011
I natt var det knallvær på Cabane du Bertol (3310m). Kl 06:00 er det på tide å stå opp for oss her oppe i hytten på knausen. Spiser frokost i ro og fred kl 06:30, nesten alle andre er langt av gårde allerede.

Nydelig vær der ute. Fantastisk utsikt. Særlig flott rett sørover mot fjellene Bouquetins (3838) og mot vest der en god venn av oss, Pigne d'Arolla (3790) kneiser høyt over Cabane des Vignettes. Pakker sekkene, sier farvel og klatrer ned den lange stålstigen, til ski og staver som venter der nede på breen. Klokken 07:45 legger vi i vei oppover Glacier du Mont Miné.

Drømmeføre. Første mål er Tête Blanche (3710). På toppen sammen med mange andre kl 10:20. Selv om det er det fjell i alle himmelretninger blir det gjerne Matterhorn der øst som stjeler oppmerksomheten. Vi finner en som kan ta gruppebilde av oss. Norwegische Humpe Team og Matterhorn. Så suser vi ned til Col de Valpelline (3557) hvor vi spiser og slapper av litt.

Setter fra oss sekkene før vi legger i vei mot den mer luftige Tête de Valpelline (3799). På toppen kl 12:00. Her er det også helgestemning og mye folk. Alle - vi også - vil ha bilde av seg selv ytterst på den spenstige toppen. Tilløp til kø. Det får vi leve med, det er veldig, veldig vakkert og spenstig her oppe. Så er det av med fellene og på med skiene. Foran oss venter en lang, lang, variert utforkjøring. Vi begynner på ca 3800m og skal til Zermatt på 1600m. 2200 høydemeter blir det. Størstedelen går på Stockjigletscher. Mange digre sprekkeområder nedover, her er det godt å ha god sikt og gamle spor. Lengre nede er det ut og ned den ganske flate Zmuttgletscher. Når vi nærmer oss veien og siste delen ned mot Zermatt holder vi til høyre, på sørsiden av dalen. Stopper ved serveringsstedet Stafel og får oss litt å drikke. Stressede kelnere, gitarist på scenen, masse slalåmturister. Det blir som et lite kultursjokk for oss barske fjellnisser. Vi finner frem skiene igjen, skrangler oss nedover slitne slalåmløyper mot byen.

Våren er for lengst kommet, snøen er snart sjanseløs. Til fots siste meterne inn mot Zermatt, før vi finner en gratis skibuss som kjører oss til døren til vårt hjem i Zermatt, Hotel Bahnhof (http://www.hotelbahnhof.com). Inn døren 16:00. Veldig godt med en dusj igjen. Og ikke minst: I kveld skal vi møte mange gode fjellvenner: På hotellet bor Christine og Jamie, kjente fra Atlas-skituren i 2009. Litt senere kommer også Caroline og Scot, kjente fra Haute Route i 2005, Atlas i 2009 og Valdres i 2010!

Og ikke minst: Ilja, ex-hyttesjef på Schönbielhütte i 2008. Ilja jobber nå i Zermatt og har funnet stedet vi skal spise, Restaurant Rua Thai. Vi møtes glade og spente kl 19:30. Varme gjensyn. Nydelig mat. Herlig kveld med så mye gode, glade fjellfolk. Mette, glade, rene, trøtte til sengs på Bahnhof rundt midnatt.

Søndag 17. april 2011
Kl 07:00 er det frokost på Hotel Bahnhof (1600). Rune og Kjetil har vært ute og handlet dagen før. Gunnar dro hjem grytidlig i morges. Hege vil gå litt i byen og dalføret.

Rune, Cecilie, Kjetil og Bjørn har avtalt tur til Breithorn (4164) med Christine og Jamie. Breithorn er trolig den lettest tilgjengelige 4000-meter-toppen i Alpene. Klokken 08:00 møtes vi klare utenfor Hotel Bahnhof og tar en el-taxi opp til taubanehuset. Drømmevær og søndag. Vi er ikke alene, men vi kommer av gårde med første avgang uten problem. Vi har det litt travelt, vi skal være hjemme i Norge før dagen er omme...

Vi suser til værs til Klein Matterhorn (3817) og er klare med skiene på kl 09:15. Mer eller mindre i kø opp til Breithorn, på veldig hardt føre. Men flott er det. Og det er søndag.

Skydekket ligger tett sørover i Italia. Matterhorn er rett der borte. Opp siste bakken går løypen på toppen av den stupbratte nordveggen. Achtung! Vi er på toppen av Breithorn (4164) kl 10:30.

Hurra for oss, en flott bonusdag drømmeturen vår gjennom Alpene, ni dager med ski på beina. Christine og Jamie skal videre mot neste topp, de skal begynne sin Alpe-langtur dagen etter. Avskjedsklem og ønsker om god tur. Vi norske setter kursen nedover slalåmløypene, ned alle de 2500 høydemetrene til Zermatt. Kl 12:15 trør vi ut av bindingene. Det er "game over", slutt på snøen, null mer skitur. Vi finner den gratis skibussen og hopper av ved Hotel Bahnhof. Caroline & Scot kommer og sier farvel til oss. Vi er dessverre litt for stresset til at det blir den store hyggen. Bye, bye Zermatt!

Kl 13:39 siger vi ut fra stasjonen på et stappfullt søndagstog. Ståplass hele veien ned til Visp (Kjetil finner en ledig plass på dass). God plass videre på toget mot Genève. Ankommer Genève aeroport 17:33. Med Norwegian hjem kl 19:55.

Vi kommer tilbake neste år Sveits!

Vi er blitt avhengige av en årlig dose alpetur.

Hege, Kjetil, Gunnar, Cecilie, Rune og Bjørn