lørdag 27. mars 2010

2005: Klassiske Haute Route - nesten - fra Chamonix til Zermatt

Rute: Argentière - Lognan - Refuge d’Argentière - Argentière. Taxi. Bourg-Saint-Bernard - Grand Saint-Bernardklosteret - Bourg-Saint-Bernard. Taxi. Bourg-Saint-Pierre - Cabane de Valsorey - Cabane de Chanrion - Cabane des Vignettes - Schönbielhütte - Zermatt

Photos/Bilder fra turen finner du
HER
GPS-spor for Haute Route klassisk finner du HER

Turgjengen 2005: Øyvind Tufto, Bjørn Lytskjold og Tore M. Hagen

Turbeskrivelse dag for dag

Fredag 15.april 2005
Fly: SAS Oslo-Genève via København 07:40-10:20
Tog: Genève - Martigny (11:27- 13:07)
Tog: Martigny - Chamonix (14:35-16:06), Bernard møter oss på stasjonen.

Rusler opp til stedet vi skal på på, Chamoniard Volant http://www.chamoniard.com/, ca 5-10 min å gå fra jernbanestasjonen. 16€ for seng + frokost (NOK 130). Første vi treffer på når vi kommer inn er New Zealand-Roy fra turen i 2000. Litt pølse & akevitt på rommet før vi går til middag med Bernard på L’Impossible. Dyrt & deilig. Vi spiser vaktler (caille)…

Lørdag 16.april 2005
Sørgelig vær. Det pissregner – og skyene henger lavt, lavt. Sånn er det jo når vi kommer til Chamonix for å gå på skitur. Vi rusler ned til sentrum. Småhandler kart (hos sportsbutikken Snell) og mat (Petit Casino). ”Hjem” og spiser. Treffer polske Marek, storfornøyd etter skitur til Mont Blanc…Han skal på sykkeltur til Norge til sommeren, med sønn på 13. Bernard drar hjem. Vi drar ikke. Det regner & sludder. Tåkete. Rusler til by’n og spiser pizza på La Pitz, så via en øl på MBC (Mini Brewery Chamonix).

Søndag 17.april 2005
Våkner til tett snøvær og hvitt, hvitt, hvitt overalt. Det var ikke dette vi hadde håpet på. Ikke turvær. Går til sentrum, så buss (unødvendig) og så taubane opp til skianlegget Brevènt. Flott anlegg, men tåke & tett snøvær. Lunsj på ”Altitude 2000”, Lasagne & øl. Går fra nedre taubanestasjon hjem til Chamoniard Volant. Kort & greit. Middag på MBC.

Mandag 18.april 2005
Chamonix er hvit, snødekket. Men solen kikker frem i dag. På tide å komme seg av gårde. På tide å begynne på Haute Route! Buss opp til Argentière. Så taubane opp til Lognan (7€) på 1975m. På med sekk & feller. Solen skinner. Av gårde kl 11:15.
Vi bruker 3,5 t opp til Refuge d’Argentière. Mestedelen går vi i solen. Så kommer tåken tilbake. Det blir merksnodig lummert. Bratt og klamt opp til hytten fra ”bakside-morenen”. Støvler & isøks setter vi i skapene ved inngangen. Sekkene kan vi ta med opp på rommet/"sovesalen”. Hytten har ikke innlagt vann, dassen er en tragedie, kun et hull i gulvet…
Vi sjekker inn Refuge d’Argentière og går til oppholdsrommet. Det er lite folk på hytten; to fransksnakkende mindre grupper med eldre menn i et hjørne, ved et annet bord to yngre kvinner som småsover og leser. Ute ligger tåken tett nå, det blir ikke mange som tar turen hit d’Argentière i dette været. Vi fikser opp røkelaks/ knekkebrød/ akevitt, og serverer de eldre franske karene som kvitterer med store smil og franske fakter. Nå våkner damene til live, og takker pent, men noe skeptisk, ja til aperitiffen vår. De er fra USA, og forteller at de venter på resten av turfølget som har lagt inn en ekstratur til et skar bak hytten (Col du Tour Noir). Rett før middag kommer resten av «amerikabanden» inn, ledet av den franske guiden Bruno. Vi kjører ny runde med laks og akevitt og får god kontakt med både USA-gjengen og guiden. De muntre yankeene setter tydeligvis pris på opplegget vårt: «Why don't you join us!». Vi sjekker ut at det er greit for Bruno. I dette været trenger i definitivt en lommekjent type. Bruno er en sånn en. Vi lover å stille som «tracktors» om Bruno skulle være i beit, føret blir tungt i morgen. Middag kl 1800. Betaling for opphold/middag/termos om kvelden. Navnene på vår nye turgjeng: Bruno Bagnères (guide), Jessie (guide-assistent), Caroline & Scot, Adriana & David, Dan og Vincent.

Tirsdag 19.april 2005
Refuge d’Argentière. Opp ca kl 06:00 til tåke & snøvær. Vertskapet vil ikke opp tidlig i dag, de har satt frem frokost & termosene. Frokost med knusktørt brød, så ut og ned og inn i snø & tåke. Nede ved foten av Glacier du Chardonnet gjør Bruno et iherdig forsøk opp første kneiken, men gir snart opp. Håpløst føre – dyp, dyp snø – og null sikt. Ingen muligheter for å gå til Cabane du Trient i dette været. Så vi kjører ned mot dalen igjen, helt ned til Argentière. Diskusjoner frem og tilbake i trioen vår.
Arolla – eller ikke? Bruno kommer med stjerneforslaget: Drosje rundt de snøkledte fjellene, opp til Bourg St. Pierre/St. Bernhardstunnellen, så på ski opp til munkeklosteret Grand Saint-Bernard! Men: Først omelett & kaffe i Argentiére, drosjen kommer 10:30. 10-12 mil lang tur, 145 €. Så subber vi på ski opp etter gamleveien (munkene hadde bestemt at de ikke ville ha opp folk denne dagen, pga av en ulykke oppe i fjellet, men Bruno fikk overtalt dem!). Fra St.Berdard-tunellen kl 12:15, fremme ved klosteret 14:45 (2,5t) Det snør & sikten er minimal.
Grand-St-Bernard-klosteret består av to digre bygg. Støvel, ski, ytterklær stuer vi vekk nedi i kjelleren (første dør ned til venstre). Så er det inn til spisestuen (innerst i den lange gangen til høyre). Der vanker det intense munkeblikk, varme franske setninger, og velkomst-te. Masse te. Skjenket fra stor høyde. Munkehøyde. Så er den en omvisningsrunde med klosterhistorievideo og museum med utstoppet sveitserrype og fjellbukk og komplett samling tørkede humler. ”The first skis at the monastery came from Norway in 1877…” Det sto så. Rommet vårt er i toppklasse, stort og luftig, med dyner så store som vestlandssauer. Og radiator med varme nok til å tørke alt vått turtøy. Var det noen som nevnte dusjene…? Vi brukte litt tid der. Og så var det middag. Fader Munk bød på vinflaskegave ”on the house”, og så spiste vi middag kl 19:00, varmt og godt: Fiskelasagne/-grateng… (CHF 56 for halvpensjon, kontant betaling om kvelden)

Onsdag 20.april 2005
Opp tidlig, litt over kl 05:00. Frokost i ”matsalen”, så ut i snøværet igjen. Av sted fra Grand-St-Bernard kl 06:45. Null sikt, lett motvind og snø, snø, snø. Ned til tunnelåpningen igjen. Bruno har bestilt drosje (Taxi du Gd-St-Bernard, tlf +4179 217 08 27) til kl 07:30. Den må ta to turer, drosjen tar 6 i slengen, vi er 11. 75 CHF per tur. Av gårde fra Bourg-St-Pierre (ca 1650m) kl 08:15. Det snør og er veldig grått. Fine sikksakk kryss opp gjennom grå lerkeskog. Snøen blir dypere og dypere, sikten dårligere. Heldigvis er Bruno godt kjent. Heldigvis har jeg GPS i lommen. Sammen er vi riktig så bra. Får tråklet oss opp 1300 høydemeter til Cabane de Valsorey (3030m).
Trygt fremme i grauttjukk tåke/snøvær kl 15:00. Nesten 7 timer brukte vi opp bakkene. Ikke verst det med de vanskelige snø- og værforholdene. Blir innhentet av en annen fransk gruppe, guiden er fra ”nabodalen” til Bruno. Røykelaks & akevitt & øl på hele gjengen. Stor stemning. Så er det middag kl 18:30. Tidlig i seng, 21:30, meteorologene sier det skal bli fint i morgen iflg. Bruno… Store soverom ”på tvers” i andre etasje. Ulltepper. Ørepropper inn.

Torsdag 21.april 2005
Frokost kl 07:00, betaling for opphold + fylling av termos (teen smakte sterkt av kullfyring…): CHF 64 for halvpensjon, CHF 5 for ½ l øl, CHF 29 for en flaske vin, CHF 4 for termosfyll. Av gårde fra Cabane de Valsorey kl 08:30. Bruno sier det skal klarne opp. Kl 09:30 skjer det. Blå klar himmel, tåken ligger og durer der nedenfor hytten. Men føret er tung, det går sakte, sakte oppover. Bruno & kollegaen strever der oppe og fremme. Vi nyter livet i godt spor bakerst.
Men det er bratt. Sjenerende bratt. Godt det er nysnø, opp her hadde jeg IKKE likt meg på morgenskare. Ca 700m rett opp bak hytten, til Plateau du Couloir. Siste delen stabber vi med øks i hånden til fots, siste skavlen opp får vi topptau av Bruno, vår gode fjellhelt. Oppe ca klokken 12:15. Kun en liten rast oppe på Plateau du Couloire, så kjører vi bratt ned og så bort/opp til Col du Sonadon hvor vi tar lunsjstoppen vår kl 13:15.
Nå kommer noen lange, flotte utforkjøringer nedover Glacier du Mont Durand. Viktig å holde godt til høyre rundt kote 3300 m for å styre godt klar den skumle brekanten/fjellskrenten som kommer ut fra Grand Combin-massivet rundt kote 3200 m. Nedover helt til kote 2600, så er det på med fellene før vi holder mer østover rundt foten av Mont Avril. Så mot Les Pintâs nær gjelet der elven fra Glacier d’Otemma kommer. Krysser elven ca ved kote 2280. På med fellene igjen og 20-30 min’s kneik opp til Cabane de Chanrion (2462 m), fremme kl 16:15. Deilig på terrassen. Øl og klestørk. Skiene settes ute, støvler og isøks setter i inngangsrommet, sekkene tar vi med på rommet. Digre soverom, minst 30 på hvert. Og det er fullt i kveld. Kommer i snakk med Othmar som er ute med ”veteran-gjengen” sin, eldstemann er 67… Det er godt det er håp. Fin hytte, med vannklosett og innlagt vann (kaldt). Middag kl 18:30, struts & potetstappe. Til sengs ca 21:30, 2 ulltepper per sengeplass.

Fredag 22.april 2005
Opp kl 05:30. Får akkurat sagt ”ha det!” til Dan, resten av turfølge vårt har allerede forsvunnet sørover mot Italia… De spurte varmt kvelden før om ikke vi ville slå følge. Men vi skal mot Cabane des Vignettes i dag.  God frokost, müslie & melk og mer til. Av gårde fra Cabane de Chanrion kl 07:00. Klar flott morgen, skarpt føre. Nydelig morgen. Legger i vei oppover Les Portons. Øyvind har problem med feller som løsner. Chanrion ligger på 2462 m, vi skal opp til 3390, ned til ca 3320, over skaret Col Nord des Portons (3366), så ned til Glacier du Brenay (ca 3280), videre opp på Pigne d’Arolla (3790) og til Cabane des Vignettes (3160). Plundrer litt opp Col Nord des Portons, vi sikrer med tau opp mellom fjellknausene. På skikartet står det at ruten kun anbefales motsatt vei av det vi går. Vi skjønner at det nok er litt lurt. I alle fall for folk med våre klatre-/klyveferdigheter. Det blir en lang og varm/slitsom økt oppover breen til Pigne d’Arolla. Veldig varm. Jeg er litt rar i magen, litt smådaff. Men det bedrer seg når vi kommer opp i høyden. På toppen kl 16:00.
Der blåser det en snikende, snedig, iskald vind. Men vi lider gjerne for utsikten, horisonten mot øst fylles av Dent Blanche, Matterhorn & Dent d’Hérens.

Så ned og ned og ned mot Vignetteshytten, spenstige Cabane des Vignettes. Beliggenheten er helt vanvittig der den ligger og vipper helt fremme på stupkanten. Inn døren ca kl 17:00. Vi sjekker inn, så kjøper vi en pils som vi nyte utenfor, på ”fugleberget” mellom hytte & do. Har litt hodepine – det hjelper med en liten lur før maten. Masse folk, men dyner på soverommet. Minst 30 på hvert rommet.  Middag kl. 18:30, blir plassert på bord sammen med fire trivelige sveitsere; Elisabeth, Susanne, Karen & Urs. Urs & Bjørn er sant. En minnerik aften. Betaler før vi går til sengs.

Lørdag 23.april 2005
Cabane des Vignettes. En hytte helt på kanten. Opp kl 05:00. Varm müslie, små pannekaker, brød, kaffe. Fyller termosene/flaskene før vi går. Av sted kl 06:30. Smører med blå voks, den holder langt oppover Glacier du Mont Collon. Fine forhold hele veien, lett skydekke kommer og går og gjør at temperaturen holder seg ganske OK. Fine nedkjøringer både fra Col de l’Evêque, Col du Mont Brulé og ned Stockjigletscher. Noen ”passeringstider”: Col de l’Evêque klokken 08:00, Col du Mont Brulé 09:30 og Col de Valpelline 12:00. Dette er en av de skikkelige flotte Haute Route-strekningene. Varieret, spennende og ganske lang.
Den flotte utsikten mot italienske alper fra Col du Mont Brulé , den flotte Haut Glacier de Tsa de Tsan. De lange utforkjøringene nedover Stokjigletscher, med Matterhorn kneisende på høyre hånd. Vanvittig varmt siste kneiken opp ”hüttesteilhang” til Schönbiel. Fremme kl 14:00 (7,5 timer). Varm, varm velkomst av hyttersjefen Rosmarie Taugwalder. Klem og hvitvin og ostesmørbrød på terrassen. Bare to japanere med guide (Gregg) og oss på hytten. Hyggelig aften med masse prat. Til sengs kl 23:00. Dyner på rommene. God natt!

Søndag 24.april 2005 Snøvær & grått ute. Sein frokost, Øyvind og jeg blir inne og leser - Tore tar en tur opp bak hytten. Ut på ettermiddagen, ca kl 15:30 sier vi farvel til Rosmarie og setter kursen nedover mot Zermatt, i rokk og fokk. Følger veien østover fra hytten som følger oppå morenesystemet. Nede i dalen blir været bedre.
I området ved dammene (ca høyde 2200 m) holder sørsiden i dalen siste delen, via Biel og Zmutt, og kan kjøre i vårbløte slalåmløyper helt ned til byen. Kl 17:00 er det ”ski game over”. Over og ut og slutt. Vemodig at det plutselig er over. Rusler inn gjennom byen med skiene på sekken. Finner en liten kafé og kjøper kald, god øl i store glass. Så rusler vi videre til vårt ”stamhotell”: Hotel Bahnhof. Stedet for fjellturfolket. Enkelt, vennlig og rimelig. http://www.hotelbahnhof.com/  Etter en kjærkommen dusj er det ut for å få oss middag. Valget faller på Darioli. Tore og Øyvind spanderer på turkoordinator Bjørn. Sånn skal det være. Møter Gregg og japanerne på puben. Øl og prat med dem før vi mette og trøtte og glade drar hjem til Hotell Bahnhof rundt midnatt.

Mandag 25.april 2005
Zermatt. Hotel Bahnhof. Frokost rundt hjørnet. Shopping. Øyvind vinner førsteprisen, får tak i et par TRAB-ski til halv pris. Vi to andre prøver å glede oss… Så må vi sette snutene hjemover mot Norge. Tog fra Zermatt kl 13:00? til Visp. Reisetid 1time og 9 minutter. Ny shopping i Visp. Så er det siste etappen med tog til Genève Airport. Og flyet hjem via København til Torp, Sandefjord...
(lite visste vi om at det ikke gikk kveldsbuss fra Torp til Oslo. Det ble en dyr taxitur)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar